lørdag 30. oktober 2010

torsdag 28. oktober 2010

Arabisk musikk - Fayrouz

For de som er interessert i arabisk musikk, er Fayrouz (arabisk: فيروز) å anbefale. Hun er opprinnelig fra Libanon (født 21. november, 1935), men synger på standardarabisk (fusHa). Med sanger som "ya ana ya ana" og "li Bayrut" har hun trollbundet mennesker langt utover Midtøstens landegrenser, og blir regnet som en av de mest kjente og suksessfulle arabiske artistene gjennom tidene.

Fayrouz har også engasjert seg sterkt i Midtøstenkonflikten, noe som kommer til syne i mange av sangtekstene hennes.

tirsdag 26. oktober 2010

Språklig mangfold i den arabiske verden

Det arabiske språket består av mange forkjellige dialekter som varierer veldig ettersom hvilket land man befinner seg i. Disse er så forskjellige at det kan være vanskelig for en som bare kan marokkansk dialekt å forstå en iraker. Imidlertid har araberne fusHa, standardarabisk, til felles. Dette læres på skolen og brukes i taler, på nyhetene og i aviser. FusHa er også det som har blitt brukt til å skrive Koranen, og har derfor blitt opprettholdt som et viktig element i skolegangen da det også er bærer av store deler av arabernes identitet og kultur.

Nå for tiden kan man se en ny trend der mange bruker det arabiske alfabetet til å skrive dialekter. Dette kan kanskje ha en sammenheng med at sosiale medier som facebook og twitter har gjort at de lærde har mistet mye av sitt ytringsmonopol. Det blir spennede å se hva dette kan føre til.


Dagens ord

Arabisk: ولد
Uttale:  walad
Norsk: barn /gutt


mandag 11. oktober 2010

Oppskrift på hummus

Hummus er en kremete dipp som er en selvsagthet på et meze-bord. Det finnes hundrevis av forskjellige hummusoppskrifter, og her er en av dem.

Til 6-8 personer

400 g kikerter
1 fedd hvitløk, knust til en
         paste med 1/4 ts salt
2-4 ss sitronsaft
1/4 ts malt spisskummen
extra virgin olivenolje (til uttynning, men kan sløyfes)

Varmt brød til servering


Fremgangsmåte:

1. Hvis du bruker tørkede kikerter må disse legges i vann over natten. Hermetiske kikerter kan brukes med en gang, men må skylles først.
2. Mos kikertene i en kjøkkenmaskin/blender/stavmisker. Tilsett hvitløken og kjør maskinen til en tykk, grov masse.
3. Tilsett sitronsaft, spisskummen og salt etter smak. Kjør maskinen til massen er kremet. Smak på blandingen og tilsett mer krydder eller tahinipasta om du ønsker det.
4. Tilsett olje eller vann i en tynn stråle mens du rører i blandingen om du ønsker den tynnere. Men pass på: Den skal ikke være så tynn at den renner.

Tilsett krydder etter smak. Hummus serveres som dipp/pålegg til arabisk brød.

Hummusen kan stå i kjøleskap i 3 dager eller dypfryses i opptil 1 måned. Etter frysing bør den tines i kjøleskap.

Tips: Det finnes mange ting man kan tilsette hummusen for å få en mer spennende smak. Eksempler er koranderpulver, ingefær, paprikapulver, tabasco, chilipulver og fersk koriander. Ikke vær redd for å prøve deg fram!


Hummus passer ypperlig med falafel. Prøv den også med tradisjonelle norske retter som kjøttkaker.

Dagens ord

Arabisk:  بيت
  Uttale:  bayt
 Norsk:  hus


søndag 10. oktober 2010

Hilsninger

Det arabiske språket har mange malende hilsninger. Her følger tre vanlige:

God morgen: sabah al-khayr (det godes morgen)
           Svarsabah an-nur    (lysets morgen)

Dette er forøvrig en hilsning som kan brukes så lenge solen er oppe.


God natt: tusbih 'ala khayr!
       Svar: wa anta min ahlihi!

Direkte oversatt vil ønsket om god natt bli tilnærmet lik det engelske "may you be well tomorrow".   Svaret betyr "og du er fra dets slekt".

Velkommen: ahlan wa sahlan
Denne velkomsten er egentlig en forkortelse av en lang frase som kan oversettes til "du er av vår slekt og ditt opphold her skal bli komfortabelt". Dette er et uttrykk som kan føres tilbake til den tiden da araberne var nomader i ørkenen, og vitner om deres kultur for gjestfrihet.



Dagens ord

Arabisk:  كتاب
Uttale:     kitab
Norsk:    bok


Orddannelse i det arabiske språket

For mange arabere kan språk som norsk og tysk virke kaotiske og usystematiske. Her er det ofte ingen sammenheng mellom form og innhold og et ord kan være akkurat så langt som det vil. Slik er det ikke i arabisk. Her består alle ord av en fast form som markerer hva slags type ord det er snakk om, for eksempel et redskap, et verb eller et sted. Disse formene fylles med såkalte rotkonsonanter som markerer grunninnholdet i ordet.

Eksempel:
Rotkonsonantene for skrift er k, t, b.
Formen for "han gjør x" er ya--u-u.

Hvis vi så fyller inn rotkonsonantene for skrift (k, t, b) i formen for "han gjør x" (ya--u-u) , får vi yaktubu, som betyr "han skriver". Det finnes mange slike former, og bare ved å kjenne formene og grunnkonsonantene til det man ønsker å formidle, kan man lage hundrevis av ord uten en gang å ha lært ordet fra før!


Prøv selv:
 Grunnformen for "stedet noe blir gjort" er "ma--a-". Prøv å kombiner dette med rotkonsonantene for skrift (k, t, b).



lørdag 9. oktober 2010

Dagens ord

Arabisk:  قلم
Uttale:    qalam
Norsk:    penn/blyant

Det arabiske alfabetet

Til å begynne med ble arabiske dikt og historier bevart i minnet og overlevert fra generasjon til generasjon. Men da Koranen ble åpenbart, ble man etterhvert redd for at budskapet skulle forandres eller gå i glemmeboka. Denne boken ble senere den første boken til å skrives med arabisk skrift.
       I begynnelsen brukte man bare 13-14 ulike tegn. Dette førte med seg problemer da èn bokstav kunne stå for både b, t, th, n og y. Av frykt for misforståelser utviklet man et prikksystem der prikker ble plassert over eller under de opprinnelige tegnene. Slik skulle man unngå enhver tvil om hvordan teksten skulle leses.


I dag består det arabiske alfabetet av 28 basistegn. I tillegg til dette har man blant annet utviklet tre vokaltegn som skal bøte på at alfabetet ikke inneholder noen korte vokaler. Disse kan plasseres over og under skriften hvis man er redd for ikke å bli forstått. De korte vokalene er fatha (kort a), kasra (kort i) og damma (kort u). Fullt vokaliserte tekster finner man som regel bare i barnebøker og Koranen. Dette gjør at en et ord som for eksempel al-bayt (البيت) kan leses blant annet som al-buyat, al-biyat, og al-buyut. Satt opp mot dette blekner norsklærerenes historie om kongens kommafeil til bøddelen.

                                         
                                            Det arabiske alfabetet