Orddannelse i det arabiske språket

For mange arabere kan språk som norsk og tysk virke kaotiske og usystematiske. Her er det ofte ingen sammenheng mellom form og innhold og et ord kan være akkurat så langt som det vil. Slik er det ikke i arabisk. Her består alle ord av en fast form som markerer hva slags type ord det er snakk om, for eksempel et redskap, et verb eller et sted. Disse formene fylles med såkalte rotkonsonanter som markerer grunninnholdet i ordet.

Eksempel:
Rotkonsonantene for skrift er k, t, b.
Formen for "han gjør x" er ya--u-u.

Hvis vi så fyller inn rotkonsonantene for skrift (k, t, b) i formen for "han gjør x" (ya--u-u) , får vi yaktubu, som betyr "han skriver". Det finnes mange slike former, og bare ved å kjenne formene og grunnkonsonantene til det man ønsker å formidle, kan man lage hundrevis av ord uten en gang å ha lært ordet fra før!


Prøv selv:
 Grunnformen for "stedet noe blir gjort" er "ma--a-". Prøv å kombiner dette med rotkonsonantene for skrift (k, t, b).