Til å begynne med ble arabiske dikt og historier bevart i minnet og overlevert fra generasjon til generasjon. Men da Koranen ble åpenbart, ble man etterhvert redd for at budskapet skulle forandres eller gå i glemmeboka. Denne boken ble senere den første boken til å skrives med arabisk skrift.
I begynnelsen brukte man bare 13-14 ulike tegn. Dette førte med seg problemer da èn bokstav kunne stå for både b, t, th, n og y. Av frykt for misforståelser utviklet man et prikksystem der prikker ble plassert over eller under de opprinnelige tegnene. Slik skulle man unngå enhver tvil om hvordan teksten skulle leses.
I dag består det arabiske alfabetet av 28 basistegn. I tillegg til dette har man blant annet utviklet tre vokaltegn som skal bøte på at alfabetet ikke inneholder noen korte vokaler. Disse kan plasseres over og under skriften hvis man er redd for ikke å bli forstått. De korte vokalene er fatha (kort a), kasra (kort i) og damma (kort u). Fullt vokaliserte tekster finner man som regel bare i barnebøker og Koranen. Dette gjør at en et ord som for eksempel al-bayt (البيت) kan leses blant annet som al-buyat, al-biyat, og al-buyut. Satt opp mot dette blekner norsklærerenes historie om kongens kommafeil til bøddelen.
Det arabiske alfabetet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg gjerne igjen en kommentar